Georgias sjebne; konsekvenser for Norge?

Mens nyhetsbildet er fullt av så mye annet, får Russland herje som de vil med sin lille nabo i sør. Georgiske myndigheter arresterte fire menn de mener er spioner for Russland. Selv om de fire nå er frigitt - etter russisk sabelrasling - har truslene og reaksjonene fra Russland ikke avtatt. Tvert om. Georgias uavhengighet står i fare.
Først og fremst har RUssland stengt grensene for handel og pengetransaksjoner. Dvs at de tusener av georgiere som arbeider i RUssland ikke får sendt penger til sine familier. Georgia er avhengig av handel og arbeid i Russland og de økonomiske konsekvensene kan bli dramatiske for den politiske stabiliteten i landet. IHT her.
For ikke lenge siden forbød Russland import av georgisk vin, som er landets kanskje viktigste eksportvare. Russland sier deres militære baser i områder er i høy beredskap.
Samtidig har Nato gitt et vagt avventende signal om Georgia kan forhandle om medlemsskap. Landet har fått tilbud om en såkalt "Intensified Dialogue". De rykker litt fram i køene - ute i venterommet. Se Nato her.
Reaksjonene fra vest er få og spede. Hvilke tanker gjør en seg i UD til dette? Ingenting offentlig ennå. De har for eksempel en pressemelding som fordømmer maktovertagelsen i Thailand; som omtaler Raftoprisen til en vietnameser, og en om Sri Lanka m.m. men ikke noe om Russlands hardkjør mot Georgia som i verste fall kan eksalere ytterligere. Det er ingen trøst i EUs reaksjoner. De er like tamme. EU oppfordrer til "dialog".

Som et lite land inntil Russland ville jeg ikke bare fulgt nøye med, men tenkt grundig over hvordan vi kan plassere oss for å sikre at Norge ikke kommer i en lignende situasjon en gang i framtida. (Joda, jeg forstår at Norge ikke betyr det samme for Russland som Ukraine og Georgia, men det er naivt ikke å tro at om en interessekonflikt skulle oppstå så vil Russland kunne bruke et tilsvarende makt-arsenal, om det da i det hele er nødvendig overfor et land med en så "forutseende utenriksledelse" som Norge: kanskje vil vi bøye etter lenge før presset setter inn og slik holde fasaden?)

Nei, en ting er å avklare gråsoneproblematikken i nord, slik utenriksministeren forsøker, en annen sak er å sikre vår europeiske, men først og fremst atlantiske tilknytning.