Det er noe befriende med nakenhet. Selv med en liten badebukse i bassenget eller uten noe i dusjen. Vi er alle like, like ulike, like i vår nakenhet. Et offentlig basseng er et Vestlig mikrounivers av felleskap og tilhørighet, erkjennelse, åpenhet, selvkritikk og kritikk, demokratisk, respekt... godordene fortsetter.
En burka i badet må da få folk til å slutte å flyte bevistløse rundt som dødmann i bassenget. Selvsagt er frihet til å gjøre hva en vil viktig, innenfor rammen av felles kultur, men vi har ikke noe felles med burka-tradisjonen. Tvert om, det er middelaldersk. Men hvem tror kultur betyr noe annet enn multikultur og sirkus disse dager?
Selvsagt skal ikke alt forbys som vi ikke liker. Men det er vel lov å styre, lede? Ha en visjon, verdier, prinsipper, forståelse. Hvor er Kvinnegruppa Ottar og Blitz? Hvor er nakenbader og ordfører Fabian Stang? FrP? Og folk flest? Ingen vil våge si det som det er: burka i badet er bare tøys. Og løfter en blikket og tittet på konteksten er det mye verre enn som så.
Dette er ikke en diskusjon om bunad eller skaut, men om undertrykking og makt i en fremmedartet misjonerende religiøs mannskultur. Hvorfor skal vi legge til rette for dette? Hvorfor skal slike kulturtrekk introduseres i den norske? Ja hvorfor skal ikke Norge bidra aktivt til at slik kvinnefiendtlig kultur faktisk endres? Da må godhet, feighet, troskyldighet og diverse vikarierende motiver vike og noe må si: burka hører ikke hjemme i et offentlig bad! Tøys!
I dusjen er vi like i vår nakenhet og ulike i våre former. Avkledd og avslørt, ekte, så vel det lar seg gjøre. Kjenn deg selv! Burka, på gata eller i bassenget er oss fremmed. På gata er vi tross alt alle påkledd og passerende. I badet plasker vi rundt i en intimt rom med antikke høykulturelle referanser. Ikke kom med liberale prinsipper om pluralisme, toleranse og Kardemommeby osv. Her i badet spankulerer vi rundt ikledd fornuft og menneskeverd! Men her vaser dominerende muslimske miljøer rundt i et middelaldersk mørke og så skal vi være høflige og rettighetsbestemte? Hvordan har vi havnet i et slikt uføre?! Nå må vi slutte å tøve, som danskene sier det.
Dette må sies direkte og ikke pakkes inn. To ting står på spill: Islam her i landet skal ikke få lov til å etablere seg med et religiøst politisk patriarkat med sine mange ytre kjennetegn. Og: Norsk kultur og samfunn må vernes. Det betyr noe. Dette er ikke Stuttum, eller Myrdal. Dette er tusenårs historie, verdier og visdom. Norsk kultur er mer enn multikultur. Norsk og europeisk tradisjon mht til nakenhet, kropp og det offentlige rom er ikke bare vilkårlig kulturelle uttrykk men forankret i vårt menneskesyn, vår respekt for hverandre og grunnlag for fellesskapet; det fremmer verdier og tilhørighet - noe et demokrati trenger.
Dette er en sentral del av hva Norge som mottakerland for flyktninger og asylanter skulle tilby. Det er også dette ansvaret norske myndigheter har vis a vis sine egne borgere: det er dette de er satt til å forvalte. Dette er verdier som må fremmes som universelle. Våre motiver for å si nei til burka i bassenget er overlegne de muslimske mennene med sine unge marionetters begrunnelser for å kreve det. Det er sundt for alle mennesker å lære seg å akseptere sin og andres kropp og nakenhet, uansett hvor du kommer fra; det skaper trygghet, selvstendighet, likeverd - grunnleggende verdier i vestlig og norsk kultur og samfunn. Det var aldri meningen at innvandrerne skulle etablere lille Punjab eller Mogadishu her. I alle fall ikke på offentlige bad. Integrasjon, husker dere?
Så kan en si at alt dette er riktig, men det er unaturlig å regulere det. Her må politikerne ikke blande seg... osv Men slike innvendinger bygger på misforståelsen om at politikk og kultur ikke henger sammen, slike mange liberale i Høyre visstnok nå mener eller at kulturpolitikken skal fremme mangfold osv som de rødgrønne mener og Venstre mener. Slik står mange liberale skulder ved skulder med venstresidens relativister og godhetsfantaster. Norsk liberale må våkne opp å forstå hva som står på spill.
Byliberalerne har aldri hatt særlig respekt for verdikonservative og motkulturer. Det er grunnen. Og det er disse fattigfolkene som styrer Høyreskuta. Halgrim Berg er i Hallingdal, Jan i operaen.
På den motsatte siden handler muslimske stridstema i dag om tradisjonens sentrale plass, det er del av en muslimsk vekkelse der religiøse krav fremmes innen familie, samfunn og politikk. Som vertsnasjon for muslimer kan vi ikke forholde oss nøytrale til dette, ikke ettergivende, men prinisipielle og offensive. Var det kun snakk om kulturell tilhørighet ville vi i det minste forstå og respektere motivet. Men dagens konflikter av denne art handler ikke i første rekke om tradisjon men om politikk og religion. Ja i realiteten handler det om makt og hva maktens grunnlag er. Svaret på det er mennene og Islam - også i politikken, og fortolkerne (presteskapet) som tilfeldigvis kun er menn.
Det pågår visstnok en feminismedebatt - det har det vel gjort en stund. Hvordan er det mulig å diskutere luksusproblemene til den kvinnelige delen av kultureliten i Oslo når en gylden mulighet til å sette foten ned for en av mange små og store overgrep som muslimske kvinner lider under ble stille forbigått?
Norge må holde fast på at den paternalistisk fundamentaliske tradisjonen ikke må gis inrømmelser som berører viktige verdier i norsk samfunn, politikk og kultur. Vår makt hviler på likhet, frihet og åpenhet. Offentlige rom er tydelige uttrykk og areaner for dette. Der skapes tilhørigheten til dette. Det er selvsagt heller ikke avgjørende for muslimers kulturelle tilhørighet at en kan tildekke seg i et offentlig bad. Det er ingen undertrykkelse eller forfølgelse fra vår side. Om de vil bade med klær på kan de gjør det andre steder enn i offentlige bad. Den kulturelle identiten til muslimen er tilsynelatende sterk og holdbar. Frykte ikke for den.
Tildekking i offentlige bad kan ikke ses isolert fra de mange andre utrykk for paternalisme og undertrykkelse i muslimsk tradisjon og samfunn. Integrasjonspolitikken kan ikke overse dette. Heldekkende badedrakter er i seg selv en liten og banal sak, slik som hijab; det er sammenhengen dette står i og mulige konsekvenser av dette som er urovekkende, om noen skulle lure.
Dersom ortodokse muslimer får rettigheter som dette i norske offentlige bad er det trolig kun spørsmål om tid før menn og kvinner i minimalistiske badetøy får beskjed om å dekke seg med mer og romsligere tekstiler nå som behovet for anstendighet er anerkjent. I realiteten er dette derfor en oppskrift for mer konflikt og/eller segresjon.
Heldekking av kroppen er et veldig fremmed element i norsk kultur og vi må derfor også forvente at dette blir reagert på uavhengig av de prinsipielle sidene. Så kan en si at dette må folk tåle. Men det er rart med det, burka er ganske ekstremt, fremmedartet og provoserende. Det handler ikke om kvinnen, tvert om, hos meg framkaller det sympati med kvinnen og antipati mot mannen og den kulturen som krever kvinnen dekket. Her i det frie Norge skjærer det i øyet. Det skulle bære mangle.
Nå, derimot, skal likhet, frihet og åpenhet avlæres. Vi skal tåle å ha dette tettere og tettere på oss. Mukker du, ropes det rasisme og intoleranse. Selvsensuren er allrede omfattende. Ingen vil stikke seg fram. Våg ikke å rette blikket noen tiår fram for å spekulere på hva slags samfunn vi da har!
Et bad er en intimsfære, et rom der ingen kan skjule seg bak fine klær, bil og frisyre. I dusjen er vi alle like og ulike - like i vår nakenhet og ulike i fasong. Den nakne sannhet er en dyd. Så kan en hevde at majoritetsbefolkningen må lære seg å forstå og respektere andre kulturer; men folk flest vil naturlig nok undre seg over hvorfor offentlige bad skal omgjøres til en multikulturelt rom og slik sett ta bort en kultur vi kjente oss hjemme i og som har kvaliteter vi mener står i sammenheng med hvordan vi ser på livet.
Det offentlige rom skal være åpent og liberalt. Men det offentlige rommet er også vårt hjem, fellesskapets hjem. Park, skole og bad m.m. er steder der vi vil ha trygghet og tilhørighet, ikke i seg selv mangfold og nøytralitet osv. Gjerne det også, men innen grenser. Folk vil kjenne seg hjemme der en går rundt så og si naken, bader, soler seg, spiser, eller kysser kjæresten osv.
Selv om kultureliten tydeligvis har gjort seg opp en mening om mye av dette, må en spørre om hvor og når resten av folket fikk anledning til å mene noe om det? Tildekking kan og vil derfor skape større avstand mellom minoritet og majoritet siden folket antagelig neppe bare blir borte, og gi grobunn for mindre forståelse og respekt mellom kulturer og folk i Norge. Og midt opp i denne konflikten vil de moderate og sekulære muslimene stå. Hvem tenker på dem?
Mye er skrevet om den norske kulturkampen, men det har pågått en langt tyngre kulturkamp i lengre tid blant muslimer i Norge og verden forøvrig om blant annet tildekking. Oslo Kommunes vedtak kan ikke ses isolert fra dette. Vedtaket spiller inn i de spenningene som finnes blant innvandrere med muslimsk bakgrunn. Varianter av dette tema utspiller seg en rekke steder i den muslimske verden såvel som i Vesten. Kvinner steines, bokhandlere brennes, TV-stasjoner sensureres, badestrender patruljeres, kjærligheten nektes, homofile hetses, bilder fjernes, musikk forbys, kritikk dempes osv.
Kommunen har med dette vedtaket gitt fundamentalistene et håndslag i kulturkampen om religiøse påbud i familie og det offentlige rom, mens det ikke mangler på vilje til å fremme radikale agendaer langt inn i privatsfæren og det religiøse - så lenge det dreiers seg om norske kristne forhold. Her går en altså omvendt vei. Ville det ikke være mer i pakt med norske verdier og tradisjon at en stimulerte de tendenser som står oss nær i stedet for de tendenser som står oss fjernt?
Og er det noen som tror at nå har de fått mangfold, så nå blir det fred? Ironien er jo at de muslimske miljøene som tror de vant en seier ift burkini har i stedet fått eksemplifisert en relativisme/nøytralitet / pluralisme fra styresmaktene som er en antidote til politiske og radikale Islam. Muslimske rett-troende vemmes jo av multikulturalismen.
Jeg er ikke av dem som tror Norge snart er et kalifat osv, det er en avsporing. Problemene med det muslimske trykket inn mot et "multikulturelt" norsk samfunn er konfliktene dette skaper nå og senere - tildels alvorlige; og at visjonen om Norge tapes a syne, settes på vent, i verste fall blir svekket og reversert i møte med fremmed tankegods som går på tvers av vårt eget.
Dette siste skjer uten debatt, ingen refleksjon. Jeg skjemmes.
19.8.09
Russian, Canadian escalation in the Arctic; smaller powers sandwiched as geopolitics returns to Scandinavia
A low level tension is brewing between Russia and Canada, the two main contenders it seems for Arctic presence. Where is the relationship heading? Towards an all out race for the Pole with military presence and fierce rhetoric’s? Or towards a Russia and Canada alliance increasingly cutting deals bilaterally. Or perhaps a little bit of both? Signals from both sides of the Arctic are mixed, both claiming to be the Arctic superpower.
In either case, the situation for smaller powers like Denmark and Norway, sandwiched in between the two of them, is quite a dilemma. Either we are forced to choose sides or we are let out of the deal making. In both cases, it resembles cold war situations. Only this time, pacifist Canada is moving up as the Russian counter power.
It's going to challenge past thinking about geography and its implications for how national interest is perceived. While the Western nations have more in common on probably all areas, geography still counts. Russia is just across the Norwegian border while Canada is a continent away. But since the ice cap is melting all the Arctic nations (Canada, Russia, Denmark, Norway and the US) have launched claims of certain sectors of the Arctic Ocean. So we're all neighbors.
And investments matters too. Norway has issues with Russia over natural resources and borders in potentially energy rich areas. But probably as important, Norwegian industry is a major investor in Russia. The state owned Norwegian petroleum giant, Statoil, is eager to be part of the development of Russian oil and gas fields to ensure growth and investments in an era when North Sea oil epoch is over. Statoil is already a partner (24%) in the giant Russian Stockman oil field in the Barents Sea and it is also in talks about investing in the Sakhalin gas field.
Conversely, Statoil is a major investor in the environmentally controversial oil sand excavations in Canada with its acquisition of North American Oil Sands Corporation last year. So, for now the Norwegian government has put its eggs in the baskets of the two major contenders for the North Pole race, it seems.
Nato will again regain some of its prominence for its Northern members. The ongoing Canadian military exercise in the north will in effect fly Nato’s flag in that part of the Arctic. That umbrella may provide unity in the West and safety and support for its smaller members. The future of Nato therefore is perhaps not as much hinged on its successes (or failures) in far off places like Afghanistan, but perhaps in the northern backyard of the Arctic.
Meanwhile China waits in the wings to take advantage of the Arctic’s natural resources and not least a possible northern seaway to Europe. The trade route may pass Norwegian and Danish waters and ports with a number of safety and environmental implications. Trade with China/Asia, the natural resources of the Arctic blended with the complex climate issues will again put smaller nations like Norway and Denmark at the coal face of global issues. For a small and peaceful corner of Europe, the message is clear, geopolitics is firmly back.
National issues of international relations, defense and national security cannot be seen in isolation from this groundbreaking development. The past emphasis on our humanitarian mission, values, development and peacekeeping issues will have to compete with this increasingly assertive realist agenda. The change is slowly coming, but the reality has not yet dawned upon us.
In either case, the situation for smaller powers like Denmark and Norway, sandwiched in between the two of them, is quite a dilemma. Either we are forced to choose sides or we are let out of the deal making. In both cases, it resembles cold war situations. Only this time, pacifist Canada is moving up as the Russian counter power.
It's going to challenge past thinking about geography and its implications for how national interest is perceived. While the Western nations have more in common on probably all areas, geography still counts. Russia is just across the Norwegian border while Canada is a continent away. But since the ice cap is melting all the Arctic nations (Canada, Russia, Denmark, Norway and the US) have launched claims of certain sectors of the Arctic Ocean. So we're all neighbors.
And investments matters too. Norway has issues with Russia over natural resources and borders in potentially energy rich areas. But probably as important, Norwegian industry is a major investor in Russia. The state owned Norwegian petroleum giant, Statoil, is eager to be part of the development of Russian oil and gas fields to ensure growth and investments in an era when North Sea oil epoch is over. Statoil is already a partner (24%) in the giant Russian Stockman oil field in the Barents Sea and it is also in talks about investing in the Sakhalin gas field.
Conversely, Statoil is a major investor in the environmentally controversial oil sand excavations in Canada with its acquisition of North American Oil Sands Corporation last year. So, for now the Norwegian government has put its eggs in the baskets of the two major contenders for the North Pole race, it seems.
Nato will again regain some of its prominence for its Northern members. The ongoing Canadian military exercise in the north will in effect fly Nato’s flag in that part of the Arctic. That umbrella may provide unity in the West and safety and support for its smaller members. The future of Nato therefore is perhaps not as much hinged on its successes (or failures) in far off places like Afghanistan, but perhaps in the northern backyard of the Arctic.
Meanwhile China waits in the wings to take advantage of the Arctic’s natural resources and not least a possible northern seaway to Europe. The trade route may pass Norwegian and Danish waters and ports with a number of safety and environmental implications. Trade with China/Asia, the natural resources of the Arctic blended with the complex climate issues will again put smaller nations like Norway and Denmark at the coal face of global issues. For a small and peaceful corner of Europe, the message is clear, geopolitics is firmly back.
National issues of international relations, defense and national security cannot be seen in isolation from this groundbreaking development. The past emphasis on our humanitarian mission, values, development and peacekeeping issues will have to compete with this increasingly assertive realist agenda. The change is slowly coming, but the reality has not yet dawned upon us.
16.8.09
Pakistan: Large majority against Taliban, but supports stoning etc
A poll in Pakistan recently shows that 70% is agsinst Taliban and 79% against al Qaeda. Although 79% is worried about "extremism", 83% supports stoning of adulterers and 78% death penalty for those leaving Islam.
So much for their concerns about "extremism" and dislike of fundamentalists. The fact is that the teachings and practice of Taliban has broad support in Pakistan (Pew Global Attidues Project).
"The new poll finds broad support for harsh punishments: 78% favor death for those who leave Islam; 80% favor whippings and cutting off hands for crimes like theft and robbery; and 83% favor stoning adulterers. http://pewglobal.org/reports/display.php?ReportID=265
---
En meningsmåling viser at hele 70% av pakistanerne (i Pakistan) har et negativt syn på Taliban. En kraftig økning fra 33% i 2008. Uviljen mot al Qaeda har økt fra 43% til 71%.
Selv om hele 79% er bekymret for ekstremisme i Pakistan finner vi lenger nede i meningsmålingen at like mange pakistanere er for dødstraff for dem som forlater Islam. Pisking og lemlestelse i strafferetten har også bred oppslutning. Det er altså ikke Talibans lære folk ikke liker lenger. Svaret på dette tilsynelatende misforholdet er at majoriteten ser Taliban som en trussel mot nasjonal enhet og identitet.
Selv om hele 79% er bekymret for ekstremisme i Pakistan finner vi lenger nede i meningsmålingen at like mange pakistanere er for dødstraff for dem som forlater Islam. Pisking og lemlestelse i strafferetten har også bred oppslutning. Det er altså ikke Talibans lære folk ikke liker lenger. Svaret på dette tilsynelatende misforholdet er at majoriteten ser Taliban som en trussel mot nasjonal enhet og identitet.
14.8.09
Muslims in Europe are largely peaceful, yes, of course but that's not the issue
An article in the Guardian (UK) says Muslim radicalism stagnates or is on the wane in previous European hotspots like the UK and the Netherlands. Citing various surveys and intellegence sources the newspaper paints a picture where the radical fundamentalists and terror wannabes are fewer and less prominent. The vast majority of European Muslims is a peaceful lot.
The newspaper is probably correct. Threath levels may be lower than a few years ago. The article however suggests that some have exaggerated the dangers and that the problems of Islam in Europe, even in multicultural peak areas, are therefore manageble. That is something entirely different. The problem of Islam in Europe is not manageble at all; and whether the vast majority of them opposes violence is not really changing the face of the two major challenges Islam in Europe pose: The transformation of Europe as we konw it, and the Islamic terror and fundamentalism.
The scale of the challenge and the uncertainties are of historic proportions. We have put ourselves in a massiv social, cultural and politial experiment based on the assumption that integration would work. Gradually it dawns upon us that it doesn't. Together with the demographic developments, terrorism and fundamentalism the stakes are suddenly getting uncomfortably high.
Given how Europe is used to societal engineering down to every nuts and bolts it is mindboggling that we seem to be on track in a transformation that: 1) we are still not able to manage (immigration legal or illegal, muhammed cartoons and Hijabs), 2) we have not really deliberated in public (there is certainly no popular assent), 3) with regard to its basic integrationist strategy, multiculturalism, it fails the test of the real world.
It is not surprising that the vast majority of Muslims in Europe are relatively docile and content and not prone to extremism. Most of them are given economic opportunities and a level of personal freedom that their home countries certainly did not. So why should they be aggressive? The question is, how important is that in predicting violence and terror, and in predicting other problems of integration like changing European values, culture and societies? Not very.
The article in the Guardian seems to subscribe to the myth that islamic fundamentalism is a grassroot movement, that it feeds on the arab and muslim street etc. Although there are important relationships between them, the fact is that the dynamic is top down rather than bottom up. bin Laden was not propelled forward by popular consent but by his own and his fellows political ambitions. Changes in the population as such will not predict level of future political violence.
It is ironic that at a time when brave reformers in Muslim countries are battling the forces of fundamentalism, hatred, secterianism and suppression in a quest for more freedom, equality and humanity, we in Europe are unable to see our mission in the world as providing leadership and a haven for those noble ambitions but instead to be obsessed with making compromises in the name of ... well freedom, equality and humanity.
Book on the Muhammed cartoons crises will not depict images themselves
Yale University Press has decided not to include the 12 controversial images in an academic work that is to be published soon. The author Jytte Klausen at Brandeis University (US) "reluctantly accepts". The publisher also rejected the inclusion of a number of other historic images of Muhammed citing fears of violence.
The theme of the Klaussen’s book seems to be that "the cartoon protests were not spontaneous but rather orchestrated demonstrations by extremists in
Denmark and Egypt who were trying to influence elections there and by others hoping to destabilize governments in Pakistan, Lebanon, Libya and Nigeria. The cartoons, she maintained, were a pretext, a way to mobilize dissent in the Muslim world." Se story in the New York Times
If this is true the self imposed censorship does not accommodate sensitivities of ordinary Muslims but certain groups with a political, extremist and violent agenda. Well, its all absurd and appalling, and a reminder of the strength of the political correctness of academic communities in the US, surpassed by none, even the chattering classes of Europe.
It is embarrassing that a scholarly work cannot contain pictures that are of great importance to the debate on Islam and the West, and essential to the historic record of the whole affair. The cowardice is all the more appalling since people under Islamic rule and beyond are persecuted, harassed and murdered on a daily basis in the name of Muhammed's Islam.
After the Iran "elections" the cartoons are as relevant as ever, one should think. Women in Islamic communities are lashed for wearing trousers, driving cars, or deprived of basic and equal opportunities etc. The death culture of the suicide bombers and martyrs is barbaric. Any reform will have to address the cynical misuse of religion in abusing individual and political freedoms.
The cartoons do exactly this. Bring them on!
13.8.09
Risk of investing in Russia, the Norwegian Telenor case
Reuters points at the risk to investors in Russia posed by its corrupt courts and intimidating politics that does not provide the basic predictable politico-legal framework for foreign investors. Faced with falling oil prices, disturbing demographics, public health and economic stagnation etc, is Kreml giving priority to its loyal oligarchy or to the long term interests of Russia?! Russia doesn't have the technology and capacity alone to develop its energy resources and is dependent on foreigners. Kremlin cannot have it both ways.
One sensitive spot in this affair for Norway is how it affects the thinking about its relationship to Russia. The Norwegian state is majority shareholder in Telenor. Foreign investments is one of the key strategies for growth and influence for a small and cash rich country; In case of Russia, this seems like a precarious strategy.
"SECURITY OF INVESTMENT IN RUSSIA (Reuters)
Foreign investors in Russia are closely watching Norwegian telecom Telenor's TEL.OL) battle to block a forced sale of its stake in Russia's second-biggest mobile phone operator Vimpelcom VIIP.N, a case that has rekindled investor concerns over the treatment of foreign firms in Russia.
A Siberian court ordered Telenor to pay a $1.7 billion award to Vimpelcom after Farimex, a tiny Vimpelcom shareholder, accused the Norwegian firm of holding backVimpelcom's expansion in Ukraine.Telenor lost a lawsuit last month to block a forced sale of its stake in the firm, but promised to appeal the decision. It regards the court battle as part of a protracted dispute with Alfa, a powerful conglomerate run by Russian billionaire Mikhail Fridman, although Alfa has denied any link with Farimax. [ID:nLS730399]
It is the first major dispute involving a foreign company since last year's row over oil giant BP's (BP.L) Russian subsidiary TNK-BP, in which Fridman's conglomerate ultimately wrested control.The TNK-BP dispute coincided with a verbal attack on New York-listed coalminer Mechel by Prime Minister Vladimir Putin, which helped prompt a sell-off of Russian shares that was closely followed by a wider market nose-dive after the Georgia war and demise of Lehman Brothers. [...]"
One sensitive spot in this affair for Norway is how it affects the thinking about its relationship to Russia. The Norwegian state is majority shareholder in Telenor. Foreign investments is one of the key strategies for growth and influence for a small and cash rich country; In case of Russia, this seems like a precarious strategy.
Congolese girls "soccer team" deceived Immigration
A girls soccer team from Congo applied for visa to Schengen (meaning most of the EU countries + Norway) to take part in the worlds largest soccer tournament for young people in Oslo this summer. It turns out that the "Dynamo Girls" don’t exist and they never arrived. 17 girls and their “coaches” are now unaccounted for.
The incident is very embarrassing for Norwegian government since it appears that the visa process was more than careless. Standard routine was put aside in order to give the soccer team’s application a speedy response in time for them to attend the tournament.
Worst case, the young girls may now have been "exported" as prostitutes. At best, they are simply another group of illegal immigrants, somewhere in Europe ...
The Norwegian Directorate of Immigration suspected early that something was wrong but together with the Foreign Office still hesitates to recall the visas. See story in Aftenposten here (Norwegian only)
The affair comes at a time when the present left of centre government is under heavy criticism from its main opposition party for being too lax on asylum seekers. Even after promising to tighten rules, the number of asylum seekers are record high. The most contentious issue is the frequent acceptance of minors that carry no ID (flushed down the toilet before approaching Immigration). See story here in English.
The incident is very embarrassing for Norwegian government since it appears that the visa process was more than careless. Standard routine was put aside in order to give the soccer team’s application a speedy response in time for them to attend the tournament.
Worst case, the young girls may now have been "exported" as prostitutes. At best, they are simply another group of illegal immigrants, somewhere in Europe ...
The Norwegian Directorate of Immigration suspected early that something was wrong but together with the Foreign Office still hesitates to recall the visas. See story in Aftenposten here (Norwegian only)
The affair comes at a time when the present left of centre government is under heavy criticism from its main opposition party for being too lax on asylum seekers. Even after promising to tighten rules, the number of asylum seekers are record high. The most contentious issue is the frequent acceptance of minors that carry no ID (flushed down the toilet before approaching Immigration). See story here in English.
11.8.09
Fatahs konvent viser mangel på visjon og vilje
"This was another lost opportunity for the Palestinian leadership to adopt moderate views," Deputy Foreign Minister Danny Ayalon told The Jerusalem Post. Fatahs convention er som ventet en kaotisk affære med sprikende signaler i retning terror og fanatisme på en side og mer realisme på den andre. Helhetlig virker det som om de tar et lite skritt i en mer avvisende og aggressiv retning, med urealistiske krav og bisarre utspill som blant annet å hevde at Israel stod bak Arafats død og må etterforskes...
"The sixth General Assembly of Fatah unanimously adopted a proposal on Thursday calling for the establishment of a committee to investigate the death of Arafat. The panel will abide by the following guidelines: Israel bears full responsibility for Arafat's death, the issue continues to remain open, and the investigation will enlist international support.
Mangelen på reform og visjon er skrikende. Dette er mer av det samme.
http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1249418540223&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull
Fatas konvent er forbigått i stillhet i vestlige media, synes det som. Det blir kanskje for pinlig å rapportere fra dette for de trofaste journalistene. MEMRI gjør oss alle en tjeneste med å oversette en del av innleggene: http://www.memri.org/palestinian.html
Les blant annet: "Tawfiq Tirawi, Security Advisor to PA President Mahmoud 'Abbas: Jerusalem Cannot Be Regained Without Thousands of Martyrs". Voldsromantikken er intakt. Dette er det lederskapet tilbyr palestinerne. Skammelig og håpløst.
"The sixth General Assembly of Fatah unanimously adopted a proposal on Thursday calling for the establishment of a committee to investigate the death of Arafat. The panel will abide by the following guidelines: Israel bears full responsibility for Arafat's death, the issue continues to remain open, and the investigation will enlist international support.
Mangelen på reform og visjon er skrikende. Dette er mer av det samme.
http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1249418540223&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull
Fatas konvent er forbigått i stillhet i vestlige media, synes det som. Det blir kanskje for pinlig å rapportere fra dette for de trofaste journalistene. MEMRI gjør oss alle en tjeneste med å oversette en del av innleggene: http://www.memri.org/palestinian.html
Les blant annet: "Tawfiq Tirawi, Security Advisor to PA President Mahmoud 'Abbas: Jerusalem Cannot Be Regained Without Thousands of Martyrs". Voldsromantikken er intakt. Dette er det lederskapet tilbyr palestinerne. Skammelig og håpløst.
5.8.09
Islamofobi finst ikkje – og om kvifor det dreier seg om ein norsk kulturkamp meir enn Islam
“Det har utviklet seg en islamofobi med utgangspunkt i ekstremistenes perverte form for islam.” (Torbjørn Jagland Aftp 12.04.06, i etterkant av Muhammedkrisen)
Sitatet er absurd men typisk. Reaksjonar på det Jagland kallar ”ekstremistenes perverte form for islam” meiner han er islamofobisk. Men er det ikkje sundt å utvikle sterke aversjonar mot ekstremisme? Jagland meiner politikk og religion må sklijast frå kvarandre. Der har han rett. Men der er også problemet. Den islamske revolusjonen vi ser breie seg over verda er ikkje små kuriøse utslag, men ei brei rørsle med store ambisjonar om nettopp å sette religion over politikk. I rørsla er der mange nyansar, men retninga er den same. Rett nok, svaret på dette må mellom anna vere dialog, slik Jagland peikar på. Men motstanden mot dette må også vere fast, prinsipiell og generell. Men til det trengs det at ein trur.
Jagland er likevel blind; ja han bidrar til konflikten som så mange andre i den norske og europeiske offentligheita: ”I skjæringspunktet mellom islamistene og islamofobi kan en ny form for fascisme vokse frem”, skriv han. Men islamistane er sjølve dei autoritære og middelalderske i beste fall og tydelig fascistiske og rasistiske i sjølv moderate variantar. Fobi synes å vere ein svært sunn reaksjon.
Det trengs ikkje være så svært intellektuelt heller. Det er lov for ein "vanleg" kar å mein at ein burka i norske gater er absurd og galt. Dette handlar ikkje om at det luktar sterkt og framand krydder i oppgangen – det er banalt. Det handlar om kultur og trua på henne. Og først og fremst om at kultur betyr noko! Og der er mange av oss nordmenn uenige. Vi er alle for kultur, og det er ikkje ende på kva som er med, men det betyr ingenting anna enn sport, musikk, meiningar. Kultur er tematisk. Det er ikkje noko for oss lenger. Einaste som er stuereint i eliten og blant studentane av eliten er den grenselause kulturen. I det multikulturelle ligg det ein relativisme som gjer at sidan all kultur er like gyldig, blir kultur likegyldig, for å parafrasere eit gamalt munnhell. Det betyr ikkje at god kultur er bort, men at vi ikkje snakkar om det, at den veiknar bort og at vi melder oss ut av historia, flyttar inn i noko virtuelt.
Det er underleg at vi i årevis no har diskutert ”islamofobi”, som om dette var ei vanleg medisinsk tilstand. Slik har dei såkalla liberale og radikale tatt grep om dagsorden og vridd henne mot oss. Det som er sunn skepsis, uvilje og ein aukande nervøsitet for kva som kan skje med både samfunn, kultur og faktisk vår fridom dersom islamiseringa får fotteste i Vesten og den multikulturelle relativismen og den iboande autoritære pisken i den norske eliten får råde. For vi ser ein gryande toleranse der meiningar blir silte og rangert, og nokre slått ned på, slik redaktøren av Magazinet fekk kjenne då han trykte dei ufarlige teikningane av Muhammed. Det meste kjem aldri så langt som å bli slått ned på siden sensuren av eigne og andre sine meiningar er sterk. FrP sine veljarar har i realiteten ikkje ei avis eller kanal som fremmer deira perspektiv utover dei ufarlige meiningar. Og det er sjølvsagt ikkje berre FrPs veljarar men "folk flest"... "Islamofobien" og rasisme er eit av sensur-instrumenta som kultureliten svingar over folket som ein pisk.
Den såkalla ”islamofobien” er eigentleg eit teikn på god helse. Svært mange i Noreg og Europa elles er angrepne av islamtrøttleik. Vi er kvalme av den islamske kulturradikalismen og dei som forstår dei reaksjonære muslimske mennene i skjegg og sjølv rabiate terroristar og despotar så inderleg vel. Med islamofobi er det meint at vi alle skal kjenne oss skuldige og skamfulle. ’Tenk at vi trur vår eigen kultur er betre enn den som no kjem i skjegg og burka?!’
Det enkle faktum er at norsk og europeisk kultur står langt over det Islam kan by på. Ein norsk politikar kan knapt seie dette i dag. Kor lenge vil då Norge overleve? Når trua er borte. Islamofobi-diagnosen har gjort det vanskeleg, ja nesten umogleg for kritikarar å seie slike ting som dette. Det er i seg sjølv det verste, at den frie og opne kritikken er skadd. Rasismedebatten er klam og kjøleg. Vi er snart alle rasistar, kanskje skulle vi bli sendt på ”skoleringsleir”. Eit lite kurs... Det er alt inne på skulens pensum, reknar eg med. Positiv rasisme: vi skal være ekstra imøtekomande overfor dei ikkje-vestlege kulturane som i sitt eige språk enten håner oss eller er sjokkert over at vi er så feige.
Slikt er ikkje berre teikn på at ein er moteriktig men at ein har mista trua på sjølve kjernen i den europeiske humanismen ein trur ein er super-eksponent for. Dette er ironien. Dei på barrikadane for menneskerettar, toleranse og human framferd er eigentleg med å øydelegge fundamenta deira. Rasisme-hysteriet er blitt berre mote og fakter, det mistar innhaldet. Kjernen i rasismen er ikkje frykten for nivellering, at alle skal bli like, men at noko er større enn noko anna. Rasistar meinar det slik; den ekte anti-rasisten meiner det også slik, men då ikkje om rase men om verdiar. Ein kan ikkje berre snakke om likskap utan å snakke om kva verdiar er dei høgste.
Dagens kulturelite og meiningsdannarar gir inntrykk av å vere spesielt moralske og rettferdige, og sakene deira høgverdige, kultiverte, siviliserte, og ikkje minst moderne. Det ironiske er at denne type toleranse som dei ofte preiker er del av ein stikk motsett trend, nemleg forfall, hedonisme, kommersialisme og relativisme. Kultureliten er ikkje spesielt moralsk, streng, paternalistisk, asketisk osv er den?... Nei. Det som er kulturelitens hovedtema er å stadig undergrave "sanningar" - det er det kjæraste 68-arane og deira elevar gjer; og tragisk nok, dei har media som sine beste partnarar. For å undergrave "sanningar" sel godt; i flokken spring også mange av dei som alltid spring etter når det blir kasta stein og ropa høgt.
Idiotane, som er deira rette merke, forstår ikkje at ved sida av religiøs fanatisme er relativistane den største trusselen mot vår sivilisasjon. Dette er historia til Europa, ikkje mykje nytt anne enn at eliten i dag er dominert av dette.
Difor er det naudsynt med ein kulturkamp. Folket var for ein generasjon sidan mobilisert for det subversive radikale prosjektet til 68-arane. Dei klassiske motkulturane var innretta på sentrum-periferi-konfliktane og gode allierte. Instinkta var anti-elitære. Alt "godt og riktig" var sidan "folkeleg". No er eliten langt frå folkeleg og gjer sitt beste for å gjere narr av eller ignorere det som er att av "folket". Dei likar gjerne nidsongar om EU og rikingar, men ve om ein gjer narr av ein burka eller turban med bombe i ... Så no er spørsmålet, eliten er skandaløs, kan "folket" berge oss?
Sitatet er absurd men typisk. Reaksjonar på det Jagland kallar ”ekstremistenes perverte form for islam” meiner han er islamofobisk. Men er det ikkje sundt å utvikle sterke aversjonar mot ekstremisme? Jagland meiner politikk og religion må sklijast frå kvarandre. Der har han rett. Men der er også problemet. Den islamske revolusjonen vi ser breie seg over verda er ikkje små kuriøse utslag, men ei brei rørsle med store ambisjonar om nettopp å sette religion over politikk. I rørsla er der mange nyansar, men retninga er den same. Rett nok, svaret på dette må mellom anna vere dialog, slik Jagland peikar på. Men motstanden mot dette må også vere fast, prinsipiell og generell. Men til det trengs det at ein trur.
Jagland er likevel blind; ja han bidrar til konflikten som så mange andre i den norske og europeiske offentligheita: ”I skjæringspunktet mellom islamistene og islamofobi kan en ny form for fascisme vokse frem”, skriv han. Men islamistane er sjølve dei autoritære og middelalderske i beste fall og tydelig fascistiske og rasistiske i sjølv moderate variantar. Fobi synes å vere ein svært sunn reaksjon.
Det trengs ikkje være så svært intellektuelt heller. Det er lov for ein "vanleg" kar å mein at ein burka i norske gater er absurd og galt. Dette handlar ikkje om at det luktar sterkt og framand krydder i oppgangen – det er banalt. Det handlar om kultur og trua på henne. Og først og fremst om at kultur betyr noko! Og der er mange av oss nordmenn uenige. Vi er alle for kultur, og det er ikkje ende på kva som er med, men det betyr ingenting anna enn sport, musikk, meiningar. Kultur er tematisk. Det er ikkje noko for oss lenger. Einaste som er stuereint i eliten og blant studentane av eliten er den grenselause kulturen. I det multikulturelle ligg det ein relativisme som gjer at sidan all kultur er like gyldig, blir kultur likegyldig, for å parafrasere eit gamalt munnhell. Det betyr ikkje at god kultur er bort, men at vi ikkje snakkar om det, at den veiknar bort og at vi melder oss ut av historia, flyttar inn i noko virtuelt.
Det er underleg at vi i årevis no har diskutert ”islamofobi”, som om dette var ei vanleg medisinsk tilstand. Slik har dei såkalla liberale og radikale tatt grep om dagsorden og vridd henne mot oss. Det som er sunn skepsis, uvilje og ein aukande nervøsitet for kva som kan skje med både samfunn, kultur og faktisk vår fridom dersom islamiseringa får fotteste i Vesten og den multikulturelle relativismen og den iboande autoritære pisken i den norske eliten får råde. For vi ser ein gryande toleranse der meiningar blir silte og rangert, og nokre slått ned på, slik redaktøren av Magazinet fekk kjenne då han trykte dei ufarlige teikningane av Muhammed. Det meste kjem aldri så langt som å bli slått ned på siden sensuren av eigne og andre sine meiningar er sterk. FrP sine veljarar har i realiteten ikkje ei avis eller kanal som fremmer deira perspektiv utover dei ufarlige meiningar. Og det er sjølvsagt ikkje berre FrPs veljarar men "folk flest"... "Islamofobien" og rasisme er eit av sensur-instrumenta som kultureliten svingar over folket som ein pisk.
Den såkalla ”islamofobien” er eigentleg eit teikn på god helse. Svært mange i Noreg og Europa elles er angrepne av islamtrøttleik. Vi er kvalme av den islamske kulturradikalismen og dei som forstår dei reaksjonære muslimske mennene i skjegg og sjølv rabiate terroristar og despotar så inderleg vel. Med islamofobi er det meint at vi alle skal kjenne oss skuldige og skamfulle. ’Tenk at vi trur vår eigen kultur er betre enn den som no kjem i skjegg og burka?!’
Det enkle faktum er at norsk og europeisk kultur står langt over det Islam kan by på. Ein norsk politikar kan knapt seie dette i dag. Kor lenge vil då Norge overleve? Når trua er borte. Islamofobi-diagnosen har gjort det vanskeleg, ja nesten umogleg for kritikarar å seie slike ting som dette. Det er i seg sjølv det verste, at den frie og opne kritikken er skadd. Rasismedebatten er klam og kjøleg. Vi er snart alle rasistar, kanskje skulle vi bli sendt på ”skoleringsleir”. Eit lite kurs... Det er alt inne på skulens pensum, reknar eg med. Positiv rasisme: vi skal være ekstra imøtekomande overfor dei ikkje-vestlege kulturane som i sitt eige språk enten håner oss eller er sjokkert over at vi er så feige.
Slikt er ikkje berre teikn på at ein er moteriktig men at ein har mista trua på sjølve kjernen i den europeiske humanismen ein trur ein er super-eksponent for. Dette er ironien. Dei på barrikadane for menneskerettar, toleranse og human framferd er eigentleg med å øydelegge fundamenta deira. Rasisme-hysteriet er blitt berre mote og fakter, det mistar innhaldet. Kjernen i rasismen er ikkje frykten for nivellering, at alle skal bli like, men at noko er større enn noko anna. Rasistar meinar det slik; den ekte anti-rasisten meiner det også slik, men då ikkje om rase men om verdiar. Ein kan ikkje berre snakke om likskap utan å snakke om kva verdiar er dei høgste.
Dagens kulturelite og meiningsdannarar gir inntrykk av å vere spesielt moralske og rettferdige, og sakene deira høgverdige, kultiverte, siviliserte, og ikkje minst moderne. Det ironiske er at denne type toleranse som dei ofte preiker er del av ein stikk motsett trend, nemleg forfall, hedonisme, kommersialisme og relativisme. Kultureliten er ikkje spesielt moralsk, streng, paternalistisk, asketisk osv er den?... Nei. Det som er kulturelitens hovedtema er å stadig undergrave "sanningar" - det er det kjæraste 68-arane og deira elevar gjer; og tragisk nok, dei har media som sine beste partnarar. For å undergrave "sanningar" sel godt; i flokken spring også mange av dei som alltid spring etter når det blir kasta stein og ropa høgt.
Idiotane, som er deira rette merke, forstår ikkje at ved sida av religiøs fanatisme er relativistane den største trusselen mot vår sivilisasjon. Dette er historia til Europa, ikkje mykje nytt anne enn at eliten i dag er dominert av dette.
Difor er det naudsynt med ein kulturkamp. Folket var for ein generasjon sidan mobilisert for det subversive radikale prosjektet til 68-arane. Dei klassiske motkulturane var innretta på sentrum-periferi-konfliktane og gode allierte. Instinkta var anti-elitære. Alt "godt og riktig" var sidan "folkeleg". No er eliten langt frå folkeleg og gjer sitt beste for å gjere narr av eller ignorere det som er att av "folket". Dei likar gjerne nidsongar om EU og rikingar, men ve om ein gjer narr av ein burka eller turban med bombe i ... Så no er spørsmålet, eliten er skandaløs, kan "folket" berge oss?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
