Burka i bassenget vs den nakne sannhet

Det er noe befriende med nakenhet. Selv med en liten badebukse i bassenget eller uten noe i dusjen. Vi er alle like, like ulike, like i vår nakenhet. Et offentlig basseng er et Vestlig mikrounivers av felleskap og tilhørighet, erkjennelse, åpenhet, selvkritikk og kritikk, demokratisk, respekt... godordene fortsetter.

En burka i badet må da få folk til å slutte å flyte bevistløse rundt som dødmann i bassenget. Selvsagt er frihet til å gjøre hva en vil viktig, innenfor rammen av felles kultur, men vi har ikke noe felles med burka-tradisjonen. Tvert om, det er middelaldersk. Men hvem tror kultur betyr noe annet enn multikultur og sirkus disse dager?

Selvsagt skal ikke alt forbys som vi ikke liker. Men det er vel lov å styre, lede? Ha en visjon, verdier, prinsipper, forståelse. Hvor er Kvinnegruppa Ottar og Blitz? Hvor er nakenbader og ordfører Fabian Stang? FrP? Og folk flest? Ingen vil våge si det som det er: burka i badet er bare tøys. Og løfter en blikket og tittet på konteksten er det mye verre enn som så.

Dette er ikke en diskusjon om bunad eller skaut, men om undertrykking og makt i en fremmedartet misjonerende religiøs mannskultur. Hvorfor skal vi legge til rette for dette? Hvorfor skal slike kulturtrekk introduseres i den norske? Ja hvorfor skal ikke Norge bidra aktivt til at slik kvinnefiendtlig kultur faktisk endres? Da må godhet, feighet, troskyldighet og diverse vikarierende motiver vike og noe må si: burka hører ikke hjemme i et offentlig bad! Tøys!

I dusjen er vi like i vår nakenhet og ulike i våre former. Avkledd og avslørt, ekte, så vel det lar seg gjøre. Kjenn deg selv! Burka, på gata eller i bassenget er oss fremmed. På gata er vi tross alt alle påkledd og passerende. I badet plasker vi rundt i en intimt rom med antikke høykulturelle referanser. Ikke kom med liberale prinsipper om pluralisme, toleranse og Kardemommeby osv. Her i badet spankulerer vi rundt ikledd fornuft og menneskeverd! Men her vaser dominerende muslimske miljøer rundt i et middelaldersk mørke og så skal vi være høflige og rettighetsbestemte? Hvordan har vi havnet i et slikt uføre?! Nå må vi slutte å tøve, som danskene sier det.

Dette må sies direkte og ikke pakkes inn. To ting står på spill: Islam her i landet skal ikke få lov til å etablere seg med et religiøst politisk patriarkat med sine mange ytre kjennetegn. Og: Norsk kultur og samfunn må vernes. Det betyr noe. Dette er ikke Stuttum, eller Myrdal. Dette er tusenårs historie, verdier og visdom. Norsk kultur er mer enn multikultur. Norsk og europeisk tradisjon mht til nakenhet, kropp og det offentlige rom er ikke bare vilkårlig kulturelle uttrykk men forankret i vårt menneskesyn, vår respekt for hverandre og grunnlag for fellesskapet; det fremmer verdier og tilhørighet - noe et demokrati trenger.

Dette er en sentral del av hva Norge som mottakerland for flyktninger og asylanter skulle tilby. Det er også dette ansvaret norske myndigheter har vis a vis sine egne borgere: det er dette de er satt til å forvalte. Dette er verdier som må fremmes som universelle. Våre motiver for å si nei til burka i bassenget er overlegne de muslimske mennene med sine unge marionetters begrunnelser for å kreve det. Det er sundt for alle mennesker å lære seg å akseptere sin og andres kropp og nakenhet, uansett hvor du kommer fra; det skaper trygghet, selvstendighet, likeverd - grunnleggende verdier i vestlig og norsk kultur og samfunn. Det var aldri meningen at innvandrerne skulle etablere lille Punjab eller Mogadishu her. I alle fall ikke på offentlige bad. Integrasjon, husker dere?

Så kan en si at alt dette er riktig, men det er unaturlig å regulere det. Her må politikerne ikke blande seg... osv Men slike innvendinger bygger på misforståelsen om at politikk og kultur ikke henger sammen, slike mange liberale i Høyre visstnok nå mener eller at kulturpolitikken skal fremme mangfold osv som de rødgrønne mener og Venstre mener. Slik står mange liberale skulder ved skulder med venstresidens relativister og godhetsfantaster. Norsk liberale må våkne opp å forstå hva som står på spill.

Byliberalerne har aldri hatt særlig respekt for verdikonservative og motkulturer. Det er grunnen. Og det er disse fattigfolkene som styrer Høyreskuta. Halgrim Berg er i Hallingdal, Jan i operaen.

På den motsatte siden handler muslimske stridstema i dag om tradisjonens sentrale plass, det er del av en muslimsk vekkelse der religiøse krav fremmes innen familie, samfunn og politikk. Som vertsnasjon for muslimer kan vi ikke forholde oss nøytrale til dette, ikke ettergivende, men prinisipielle og offensive. Var det kun snakk om kulturell tilhørighet ville vi i det minste forstå og respektere motivet. Men dagens konflikter av denne art handler ikke i første rekke om tradisjon men om politikk og religion. Ja i realiteten handler det om makt og hva maktens grunnlag er. Svaret på det er mennene og Islam - også i politikken, og fortolkerne (presteskapet) som tilfeldigvis kun er menn.

Det pågår visstnok en feminismedebatt - det har det vel gjort en stund. Hvordan er det mulig å diskutere luksusproblemene til den kvinnelige delen av kultureliten i Oslo når en gylden mulighet til å sette foten ned for en av mange små og store overgrep som muslimske kvinner lider under ble stille forbigått?

Norge må holde fast på at den paternalistisk fundamentaliske tradisjonen ikke må gis inrømmelser som berører viktige verdier i norsk samfunn, politikk og kultur. Vår makt hviler på likhet, frihet og åpenhet. Offentlige rom er tydelige uttrykk og areaner for dette. Der skapes tilhørigheten til dette. Det er selvsagt heller ikke avgjørende for muslimers kulturelle tilhørighet at en kan tildekke seg i et offentlig bad. Det er ingen undertrykkelse eller forfølgelse fra vår side. Om de vil bade med klær på kan de gjør det andre steder enn i offentlige bad. Den kulturelle identiten til muslimen er tilsynelatende sterk og holdbar. Frykte ikke for den.

Tildekking i offentlige bad kan ikke ses isolert fra de mange andre utrykk for paternalisme og undertrykkelse i muslimsk tradisjon og samfunn. Integrasjonspolitikken kan ikke overse dette. Heldekkende badedrakter er i seg selv en liten og banal sak, slik som hijab; det er sammenhengen dette står i og mulige konsekvenser av dette som er urovekkende, om noen skulle lure.

Dersom ortodokse muslimer får rettigheter som dette i norske offentlige bad er det trolig kun spørsmål om tid før menn og kvinner i minimalistiske badetøy får beskjed om å dekke seg med mer og romsligere tekstiler nå som behovet for anstendighet er anerkjent. I realiteten er dette derfor en oppskrift for mer konflikt og/eller segresjon.

Heldekking av kroppen er et veldig fremmed element i norsk kultur og vi må derfor også forvente at dette blir reagert på uavhengig av de prinsipielle sidene. Så kan en si at dette må folk tåle. Men det er rart med det, burka er ganske ekstremt, fremmedartet og provoserende. Det handler ikke om kvinnen, tvert om, hos meg framkaller det sympati med kvinnen og antipati mot mannen og den kulturen som krever kvinnen dekket. Her i det frie Norge skjærer det i øyet. Det skulle bære mangle.

Nå, derimot, skal likhet, frihet og åpenhet avlæres. Vi skal tåle å ha dette tettere og tettere på oss. Mukker du, ropes det rasisme og intoleranse. Selvsensuren er allrede omfattende. Ingen vil stikke seg fram. Våg ikke å rette blikket noen tiår fram for å spekulere på hva slags samfunn vi da har!

Et bad er en intimsfære, et rom der ingen kan skjule seg bak fine klær, bil og frisyre. I dusjen er vi alle like og ulike - like i vår nakenhet og ulike i fasong. Den nakne sannhet er en dyd. Så kan en hevde at majoritetsbefolkningen må lære seg å forstå og respektere andre kulturer; men folk flest vil naturlig nok undre seg over hvorfor offentlige bad skal omgjøres til en multikulturelt rom og slik sett ta bort en kultur vi kjente oss hjemme i og som har kvaliteter vi mener står i sammenheng med hvordan vi ser på livet.

Det offentlige rom skal være åpent og liberalt. Men det offentlige rommet er også vårt hjem, fellesskapets hjem. Park, skole og bad m.m. er steder der vi vil ha trygghet og tilhørighet, ikke i seg selv mangfold og nøytralitet osv. Gjerne det også, men innen grenser. Folk vil kjenne seg hjemme der en går rundt så og si naken, bader, soler seg, spiser, eller kysser kjæresten osv.

Selv om kultureliten tydeligvis har gjort seg opp en mening om mye av dette, må en spørre om hvor og når resten av folket fikk anledning til å mene noe om det? Tildekking kan og vil derfor skape større avstand mellom minoritet og majoritet siden folket antagelig neppe bare blir borte, og gi grobunn for mindre forståelse og respekt mellom kulturer og folk i Norge. Og midt opp i denne konflikten vil de moderate og sekulære muslimene stå. Hvem tenker på dem?

Mye er skrevet om den norske kulturkampen, men det har pågått en langt tyngre kulturkamp i lengre tid blant muslimer i Norge og verden forøvrig om blant annet tildekking. Oslo Kommunes vedtak kan ikke ses isolert fra dette. Vedtaket spiller inn i de spenningene som finnes blant innvandrere med muslimsk bakgrunn. Varianter av dette tema utspiller seg en rekke steder i den muslimske verden såvel som i Vesten. Kvinner steines, bokhandlere brennes, TV-stasjoner sensureres, badestrender patruljeres, kjærligheten nektes, homofile hetses, bilder fjernes, musikk forbys, kritikk dempes osv.

Kommunen har med dette vedtaket gitt fundamentalistene et håndslag i kulturkampen om religiøse påbud i familie og det offentlige rom, mens det ikke mangler på vilje til å fremme radikale agendaer langt inn i privatsfæren og det religiøse - så lenge det dreiers seg om norske kristne forhold. Her går en altså omvendt vei. Ville det ikke være mer i pakt med norske verdier og tradisjon at en stimulerte de tendenser som står oss nær i stedet for de tendenser som står oss fjernt?

Og er det noen som tror at nå har de fått mangfold, så nå blir det fred? Ironien er jo at de muslimske miljøene som tror de vant en seier ift burkini har i stedet fått eksemplifisert en relativisme/nøytralitet / pluralisme fra styresmaktene som er en antidote til politiske og radikale Islam. Muslimske rett-troende vemmes jo av multikulturalismen.

Jeg er ikke av dem som tror Norge snart er et kalifat osv, det er en avsporing. Problemene med det muslimske trykket inn mot et "multikulturelt" norsk samfunn er konfliktene dette skaper nå og senere - tildels alvorlige; og at visjonen om Norge tapes a syne, settes på vent, i verste fall blir svekket og reversert i møte med fremmed tankegods som går på tvers av vårt eget.

Dette siste skjer uten debatt, ingen refleksjon. Jeg skjemmes.