Marinejegerne som på fritiden hjalp Anne Cecilie Hopstock til å ta hente sine barn fra Marokko utsettes for mye kritikk i Norge. Dette får konsekvenser: "Sjøforsvaret ser svært alvorlig på at vårt personell, og særlig at denne kategorien personell, er involvert i forhold som kan skade Forsvarets omdømme og tillit i samfunnet, sier generalinspektøren for Sjøforsvaret, Haakon Bruun-Hanssen." NRK i dag.
De to offiserene får likevel lov til å fortsette i Forsvaret og de refses ikke. Men de får "krass kritikk" av ledelsen.
Dobbel standard
De to offiserene må oppleve dette som underlig. Her redder de to norske uskyldige barn fra en voldelig mann som holder dem stengt inne og borte fra sin mor. Og de har trodd at norske UD velsignet og støttet oppdraget. Men så snart media i Norge kaster seg over saken rakner støtten og de står alene, så alene at til sist tvinges Forsvaret til å offentlig henge dem ut til tørk.
Det hele er mer en underlig siden UD spilte en instrumentell rolle i flukten de også. Ambassaden i Rabat åpnet dørene for barna og fraktet dem med bil til et gitt sted for videre transport. Dette skjedd med utenriksministerens velsignelse. UD har forsvart sin handlemåte. Det skulle bare mangle.
Over til Forsvarsdepartementet: Ministeren uttaler i VG: Faremo: "Uakseptabelt at våre ansatte deltar i private operasjoner". Ingen støtte fra det holdet. Tvert om, kjølig avstandtagelse. Marinejegerne støttes av sine kolleger og av Offisersforbundet. Ellers står de alene.
Regjeringen stiller seg bak UD, men kritiserer offiserene som gjorde jobben.
Dårlig nytt for mødrene i kommende 'Skah-saker'
Redningsoperasjonen av Hopstocks barn var altså "uakseptabel". Nå skal det bli ulovlig for tidligere offiserer, spesialsoldater og politi å drive med slike sikkerhetstjenester etter at de slutter i tjenesten.
Forsker ved NUPI, Iver Neuman (som kjenner UD veldig godt), sier at det er ca 200-300 slike Skah-saker i året. Med Faremos forslag kan disse norske mødrene i realiteten bare glemme å få en slik hjelp som Hopstock fikk. Da må de i så fall gjøre seg til kriminelle dersom forslaget fra Farmo blir vedtatt.
At Forsvaret har et regelverk for hva deres mannskaper kan gjøre på fritiden er en annen sak. Det må en gjerne se på. Dette kunne en gjøre siden en gang uten å la det framstå som en refs av offiserene og undergraving av Hopstocks sak.
Ingen har funnet at offiserene har brutt noe regelverk. Heller ikke Generaladvokaten. Når Forsvarsminister Grete Faremo nå vil nekte norske offiserer jobb i sikkerhetsbransjen etter at de slutter i Forsvaret er dette en overreaksjon. En framtidig 'Hopstock' vil nå ikke finne hjelpere til å redde sine barn. Hvilken side er regjeringen på?
Norske verdier
En må forstå at UD ønsker å dysse ned episoden. Det er greit. En kan ikke vente at den norske regjeringen skulle feire flukten med fanfare og trommer. Men den nedlatende arroganse og distanse som forsvarsministeren har vist overfor dem som tok ansvar er skammelig og unødvendig. Faremo valgte å blidgjøre VG framfor å stå fast på det som var i tråd med norske verdier og norsk rettsfølelse - og ikke minst stå bak sine mannskaper som igjen har utmerket seg positivt.
En norsk domstol har slått fast at faren er voldelig og ga foreldreretten til moren. Barna har dobbelt statsborgerskap. Dette er et dilemma. Domstolen har rett i Norge. Spørsmålet er om vi har rygg til å si at domstolen her forfekter universelle verdier vi ønsker å fremme i verden. Så kan Marokko ta det til etterretning. Norge har sjelden anledning til å gjøre dette, med så få omkostninger. Den anledninge lot regjeringen gå fra seg.
Saken reiser spørsmål om regjeringen har egentlig noen sterk tro på de norske verdiene vi bygger vårt samfunn og vår rett på? Norsk rett gjelder ikke i Marokko, og vise versa. Det er klart. Men moren er norsk, og barna også, og de overgrep som har skjedd er klargjort av en norsk domstol. Når så dette får en lykkelig utgang, hvorfor ikke glede seg over det? La UD ta seg av diplomatiet men la konklusjonen ligger der den ligger; dette var riktig og rett.
I stedet går Forsvarministeren inn for å skade Hopstocks sak - og alle etter henne - og norske offiserer som tok ansvar. Det er ynkelig.
15.2.10
Usselt om "usle kryp"
Jeg vet ikke hva som er verst, at Forsvaret "tar selvkritikk" for at Talibanere ble kalt for "usle kryp" enn at Morgenbladet synes vedkommende skulle refses. Jeg vemmes mest over Morgenbladet, men Forsvaret betyr tross alt mer for Norge, og en slik servilitet gjør meg urolig. Forsvaret skulle ikke la seg belære av Morgenbladet om hvordan man omtaler en brutal fiende.
Bakgrunn
Jeg siterer Morgenbladets "Usle kryp": "Mandag 25. januar ble Claes Joachim Olsson drept av en veibombe i Nord-Afghanistan, 22 år gammel. Den tidligere sjefen hans i Telemark Bataljon (TMBN), oberstløytnant Rune Solberg, ble få timer etter dødsfallet intervjuet av NRK Dagsrevyen og Aftenposten. Da sa han: «Vi i TMBN ser på dette som et feigt angrep, utført av usle kryp som ikke har andre midler å ty til enn dette. Men vi skal komme sterkt tilbake.» (Aftenposten 26. januar 2010)."
Bør uttale seg profesjonelt
Var jeg Oblt Solbergs overordnede ville jeg tatt ham tilsides og sagt, at 'hør her, i Forsvaret omtaler vi ikke fienden slik. Vi skal være profesjonelle selv når vi lider tap. Når du snakker til journalister fra Norge må du huske å være spesielt nøktern.
Og dermed skulle den saken være ute av verden.
Bør refses?!
Morgenbladets redaksjon synes derimot at offiseren skulle refses! Over hele forsiden! Avisens indignerte spørsmål går til Oblt Solberg, til sjefen for Hæren, til Forsvarssjefen og til og med Forsvarsministeren.
"Hærens sjef mener det ikke er greit å kalle afghanske opprørere for «usle kryp». Offiseren bak uttalelsen får likevel ikke refs", skriver Morgenbladet.
Tenk det. Norske soldater står oppe i en krig, noen norske soldater har falt, enda flere allierte soldater er drept. Så kaller en offiser fienden for "usle kryp" etter en veibombe som drap en av hans soldater og så skulle denne offiserer dømmes av den militære straffelov?! Det er altså dette Morgenbladet velger å hisse seg opp over? (Må på død å liv alle riksaviser nå konkurrere med Klassekampen. Hva er det som skjer i dette landet?)
Både Forsvaret og den forsvarspolitiske ledelse tar Morgenbladets gravende spørsmål på dypeste alvor. Hvorfor våger ingen av dem å sette en journalist på plass. Hva?! Refses?! Tvert om er de med på notene og danser til den venstreliberale kafemoralismen, og straks belæres offiserer og soldater i kamp om hvordan de skal omtale fienden.
Fremme menneskeverdet, legg an ...
Jeg siter forsvarsministeren: «Når vi mister noen av våre egne, setter det selvfølgelig store følelser i sving, både sorg og frustrasjon. Det må vi ha respekt og forståelse for. Samtidig er vi opptatt av at vi ikke må beskrive våre motstandere på en måte som fratar dem all menneskelighet og menneskeverd.
Vi vet at dette kan være veldig krevende, men nettopp respekten for menneskeverdet er en viktig del av det vi ønsker å fremme gjennom vårt nærvær i Afghanistan"
Norske soldater risikerer livet i Afghanistan mens deres sjef snakker terpeutisk tungetale til menigheten i kulturelitens organ. Soldatene kan ikke ta seg råd til å la sin godhet favne om sine fiender. Det kan en tydeligvis i den norske ledelsen i Oslo. En soldat må gjøre seg kald og hard skal en klare jobben. Jeg forstår at politikerne har et annet språk, men soldatene trenger også å føle at Norge er bak dem.
Sender forsvarsministeren soldater inn i en krig for å fremme menneskeverdet? Hvorfor sender vi da ikke heller inn skribentene i Morgenbladet? Eller Unge Venstre og AUF osv. Hva med et kompani fra Flyktningehjelpen og Fredsforskningsinstituttet?
I den store sammenhengen er det selvsagt riktig. Afghanistan uten Taliban vil skape bedre kår for menneskeverdet, men soldatenes oppgave er mellom annet å drepe fienden, før fienden dreper dem. Da er ikke ledelsens oppgave å minne soldatene om fiendens menneskelighet...
Om usselhet
Morgenbladet ser ut til ikke å forstå at Tablibans soldater ikke er mors beste barn. Selv de mest ridderlige soldater kan bli brutalisert av krigens råskap, men Talibans soldater har gjort brutalitet til et varemerke - for ikke å si eksportvare.
De bruker systematisk selvmordsbombere, også mot sivile. De skjuler seg blant de sivile og skyter fra hus med sivilister. De terroriserer egen befolkning, og ikke minst kvinner og jenter. Summariske henrettelser og kutting av kroppsdeler osv. De driver utstrakt kidnapping og de dreper politiske motstandere og andre som måtte stå i veien uten nåde. Trekker de seg tilbake fra et område har de flere ganger lagt alt øde etter seg. brent alt, skutt alle dyr. Leger, lærere og andre sivile angripes systematisk; også ansatte i internasjonale organisasjoner slik som FN og kolonner med nødhjelp.
Å kalle disse for usle, er en god og treffende analyse. Taliban er en ussel organisasjon. Bestialske henrettelsesmetoder filmes og legges ut på internet. Fordi dette usle regimet har regionale ambisjoner og fordi deres ideologi og nettverk spres globalt, er vi i krig med dem. Husk det.
Likevel, offiserer skal uttale seg nøkternt og kjølig. Soldatene, derimot vil ha godt av klare meldinger og klare oppdrag der de setter livene sine i fare. Solberg snakket slik soldatene forstår - "usle kryp" - og de vet det er riktig. Solberg har trolig forstått at krig er brutalt og at soldatene skal ildnes. Her har Solberg noe å lære Morgenbladet - i stedet for å la seg belære av dem.
Bakgrunn
Jeg siterer Morgenbladets "Usle kryp": "Mandag 25. januar ble Claes Joachim Olsson drept av en veibombe i Nord-Afghanistan, 22 år gammel. Den tidligere sjefen hans i Telemark Bataljon (TMBN), oberstløytnant Rune Solberg, ble få timer etter dødsfallet intervjuet av NRK Dagsrevyen og Aftenposten. Da sa han: «Vi i TMBN ser på dette som et feigt angrep, utført av usle kryp som ikke har andre midler å ty til enn dette. Men vi skal komme sterkt tilbake.» (Aftenposten 26. januar 2010)."
Bør uttale seg profesjonelt
Var jeg Oblt Solbergs overordnede ville jeg tatt ham tilsides og sagt, at 'hør her, i Forsvaret omtaler vi ikke fienden slik. Vi skal være profesjonelle selv når vi lider tap. Når du snakker til journalister fra Norge må du huske å være spesielt nøktern.
Og dermed skulle den saken være ute av verden.
Bør refses?!
Morgenbladets redaksjon synes derimot at offiseren skulle refses! Over hele forsiden! Avisens indignerte spørsmål går til Oblt Solberg, til sjefen for Hæren, til Forsvarssjefen og til og med Forsvarsministeren.
"Hærens sjef mener det ikke er greit å kalle afghanske opprørere for «usle kryp». Offiseren bak uttalelsen får likevel ikke refs", skriver Morgenbladet.
Tenk det. Norske soldater står oppe i en krig, noen norske soldater har falt, enda flere allierte soldater er drept. Så kaller en offiser fienden for "usle kryp" etter en veibombe som drap en av hans soldater og så skulle denne offiserer dømmes av den militære straffelov?! Det er altså dette Morgenbladet velger å hisse seg opp over? (Må på død å liv alle riksaviser nå konkurrere med Klassekampen. Hva er det som skjer i dette landet?)
Både Forsvaret og den forsvarspolitiske ledelse tar Morgenbladets gravende spørsmål på dypeste alvor. Hvorfor våger ingen av dem å sette en journalist på plass. Hva?! Refses?! Tvert om er de med på notene og danser til den venstreliberale kafemoralismen, og straks belæres offiserer og soldater i kamp om hvordan de skal omtale fienden.
Fremme menneskeverdet, legg an ...
Jeg siter forsvarsministeren: «Når vi mister noen av våre egne, setter det selvfølgelig store følelser i sving, både sorg og frustrasjon. Det må vi ha respekt og forståelse for. Samtidig er vi opptatt av at vi ikke må beskrive våre motstandere på en måte som fratar dem all menneskelighet og menneskeverd.
Vi vet at dette kan være veldig krevende, men nettopp respekten for menneskeverdet er en viktig del av det vi ønsker å fremme gjennom vårt nærvær i Afghanistan"
Norske soldater risikerer livet i Afghanistan mens deres sjef snakker terpeutisk tungetale til menigheten i kulturelitens organ. Soldatene kan ikke ta seg råd til å la sin godhet favne om sine fiender. Det kan en tydeligvis i den norske ledelsen i Oslo. En soldat må gjøre seg kald og hard skal en klare jobben. Jeg forstår at politikerne har et annet språk, men soldatene trenger også å føle at Norge er bak dem.
Sender forsvarsministeren soldater inn i en krig for å fremme menneskeverdet? Hvorfor sender vi da ikke heller inn skribentene i Morgenbladet? Eller Unge Venstre og AUF osv. Hva med et kompani fra Flyktningehjelpen og Fredsforskningsinstituttet?
I den store sammenhengen er det selvsagt riktig. Afghanistan uten Taliban vil skape bedre kår for menneskeverdet, men soldatenes oppgave er mellom annet å drepe fienden, før fienden dreper dem. Da er ikke ledelsens oppgave å minne soldatene om fiendens menneskelighet...
Om usselhet
Morgenbladet ser ut til ikke å forstå at Tablibans soldater ikke er mors beste barn. Selv de mest ridderlige soldater kan bli brutalisert av krigens råskap, men Talibans soldater har gjort brutalitet til et varemerke - for ikke å si eksportvare.
De bruker systematisk selvmordsbombere, også mot sivile. De skjuler seg blant de sivile og skyter fra hus med sivilister. De terroriserer egen befolkning, og ikke minst kvinner og jenter. Summariske henrettelser og kutting av kroppsdeler osv. De driver utstrakt kidnapping og de dreper politiske motstandere og andre som måtte stå i veien uten nåde. Trekker de seg tilbake fra et område har de flere ganger lagt alt øde etter seg. brent alt, skutt alle dyr. Leger, lærere og andre sivile angripes systematisk; også ansatte i internasjonale organisasjoner slik som FN og kolonner med nødhjelp.
Å kalle disse for usle, er en god og treffende analyse. Taliban er en ussel organisasjon. Bestialske henrettelsesmetoder filmes og legges ut på internet. Fordi dette usle regimet har regionale ambisjoner og fordi deres ideologi og nettverk spres globalt, er vi i krig med dem. Husk det.
Likevel, offiserer skal uttale seg nøkternt og kjølig. Soldatene, derimot vil ha godt av klare meldinger og klare oppdrag der de setter livene sine i fare. Solberg snakket slik soldatene forstår - "usle kryp" - og de vet det er riktig. Solberg har trolig forstått at krig er brutalt og at soldatene skal ildnes. Her har Solberg noe å lære Morgenbladet - i stedet for å la seg belære av dem.
1.2.10
KrF på kanten, og lener seg ut
- KrF må bli åpnere eller krympe, sier Kåre Olav Solhjell, KrFs "historiker". Ja vil nok alle si ... som tilhører den kulturelle eliten og deres venner i media.
- Vi må forandre oss for ikke lide samme sjebne som Venstre, sier KrFs nestleder Inger Lise Hansen.
Men var det ikke akkurat dette Venstre gjorde, ble mer liberale, gikk mer mot venstre i politikken? Nå er de under sperregrensa. Hansen vil gjøre som Sponheim. God reise.
Fornyelse
Skulle ikke KrFs politikere komme med en visjon for fornyelse som bygger på KrFs fundament, og ikke samfunnet rundt dem? Tror noen av Israel og homofili skaper den retningen partiet trenger. Hun får ikke mer enn at hun vinner kanskje noen og taper helt sikker andre. Til syvende og sist vil KrF etter et slikt "oppgjør" stå akkurat der de var før.
Norge er i flyt og verdipartiet KrF mener å bli mer liberal i noen symbolsaker skal tekke den liberale og radikale ulveflokken som jager i hovedstaden. Hansen er sikker velmenende, men visjonene for KrF må være større enn som så.
Midt i kulturkampen
Det advares mot at KrF ikke må bli et Vestlandsparti. Akkurat. KrF står i brennpunktet for kulturkampen i Norge. Den er også geografisk. Har alltid vært det. Vårt Land og andre har valgt side og driver slike som Hansen til et oppgjør som de så vil heie fram. "Trykket fra høyresiden i Kristelig Folkeparti moser partiet i stykker", skriver redaktør Simonnes, etter at avisen i hans tid har blitt et organ for norsk venstreside.
Kirken skal følge med på lasset mot venstre, for det multikulturelle, det liberale og sosialt radikale verdi-samfunnet... Alle skal bli del av den riktige politiske regnbuen. Hele det politiske landskapet flyttes mot venstre, og det knirker i fundamentene på selv gamle bygg.
KrF er på vei over til et religiøst underkapittel av SV og venstresiden i AP. Bort med den kristne tro, bort med den kristne tradisjon og kultur; inn med verdiapparatet som favner om muslimer, klimatrusselen og finanskrisen. Kirkens sentrale organer og mange av biskopene har tatt over hele retorikken og perspektivet sett fra norsk venstreside, den organiserte godhetsindustrien og kulturelle elite.
Politiseringen av diakoni
"Den diakonale tjenesten kommer til uttrykk gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern av skaperverket og kamp for rettferdighet", står det i Kirkens Plan for Diakoni. Diakoni var omsorg med syke, fattige og ensomme. Nå favner det om klimatrusselen og flerkulturelle samfunn. Diakoni skal stå i den "samfunssmessige sammenheng". Her nevnes globalisering og "relativ fattigdom", "Slett U-landsgjelda"... m.m.
Når Plan for diakoni skal innlede om kva dette er, står det: "Slik livsforhold og kulturelle uttrykk er i forandring, slik er også kirken i en kontinuerlig utviklingsprosess". Slik skriver en organisasjonsbyråkrat.
Vestland vestland
KrFs, Kirkens og Norges framtid hviler nok mer på "Vestlandet" enn vi aner. Håper noen har mot nok til å se det og si det.
Når Kirken er i ferd med å bli borte, er andre i ferd med å lage en ny. Når Norge er i ferd med å bli borte skal dette også lages på nytt. Det lages av eliten i media og kultur - de som er tett på tidsånden der. Hvilke verdier som skal gjelde bestemmes av disse og "Vestlandet" er et annet ord for dem som ikke har synderlig respekt for eliten - og da særlig den Oslobaserte.
Motkulturene og den nasjonale bevegelsen - ikke minst fra Vestlandet - var ikke alene om å skape det nye Norge i tiden rundt og etter 1814 og nesten fram til vår tid. Langt i fra, det europeiske stortmaktsspillet var minst like avgjørende. Men uten denne kulturelle ballasten var det lite legitimitet igjen. No skal dette bort. Debatten om hva som kommer i stedet går visst i Aftenposten sine kronikksider og på Vårt Lands Verdidbatt osv.
- Vi må forandre oss for ikke lide samme sjebne som Venstre, sier KrFs nestleder Inger Lise Hansen.
Men var det ikke akkurat dette Venstre gjorde, ble mer liberale, gikk mer mot venstre i politikken? Nå er de under sperregrensa. Hansen vil gjøre som Sponheim. God reise.
Fornyelse
Skulle ikke KrFs politikere komme med en visjon for fornyelse som bygger på KrFs fundament, og ikke samfunnet rundt dem? Tror noen av Israel og homofili skaper den retningen partiet trenger. Hun får ikke mer enn at hun vinner kanskje noen og taper helt sikker andre. Til syvende og sist vil KrF etter et slikt "oppgjør" stå akkurat der de var før.
Norge er i flyt og verdipartiet KrF mener å bli mer liberal i noen symbolsaker skal tekke den liberale og radikale ulveflokken som jager i hovedstaden. Hansen er sikker velmenende, men visjonene for KrF må være større enn som så.
Midt i kulturkampen
Det advares mot at KrF ikke må bli et Vestlandsparti. Akkurat. KrF står i brennpunktet for kulturkampen i Norge. Den er også geografisk. Har alltid vært det. Vårt Land og andre har valgt side og driver slike som Hansen til et oppgjør som de så vil heie fram. "Trykket fra høyresiden i Kristelig Folkeparti moser partiet i stykker", skriver redaktør Simonnes, etter at avisen i hans tid har blitt et organ for norsk venstreside.
Kirken skal følge med på lasset mot venstre, for det multikulturelle, det liberale og sosialt radikale verdi-samfunnet... Alle skal bli del av den riktige politiske regnbuen. Hele det politiske landskapet flyttes mot venstre, og det knirker i fundamentene på selv gamle bygg.
KrF er på vei over til et religiøst underkapittel av SV og venstresiden i AP. Bort med den kristne tro, bort med den kristne tradisjon og kultur; inn med verdiapparatet som favner om muslimer, klimatrusselen og finanskrisen. Kirkens sentrale organer og mange av biskopene har tatt over hele retorikken og perspektivet sett fra norsk venstreside, den organiserte godhetsindustrien og kulturelle elite.
Politiseringen av diakoni
"Den diakonale tjenesten kommer til uttrykk gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern av skaperverket og kamp for rettferdighet", står det i Kirkens Plan for Diakoni. Diakoni var omsorg med syke, fattige og ensomme. Nå favner det om klimatrusselen og flerkulturelle samfunn. Diakoni skal stå i den "samfunssmessige sammenheng". Her nevnes globalisering og "relativ fattigdom", "Slett U-landsgjelda"... m.m.
Når Plan for diakoni skal innlede om kva dette er, står det: "Slik livsforhold og kulturelle uttrykk er i forandring, slik er også kirken i en kontinuerlig utviklingsprosess". Slik skriver en organisasjonsbyråkrat.
Vestland vestland
KrFs, Kirkens og Norges framtid hviler nok mer på "Vestlandet" enn vi aner. Håper noen har mot nok til å se det og si det.
Når Kirken er i ferd med å bli borte, er andre i ferd med å lage en ny. Når Norge er i ferd med å bli borte skal dette også lages på nytt. Det lages av eliten i media og kultur - de som er tett på tidsånden der. Hvilke verdier som skal gjelde bestemmes av disse og "Vestlandet" er et annet ord for dem som ikke har synderlig respekt for eliten - og da særlig den Oslobaserte.
Motkulturene og den nasjonale bevegelsen - ikke minst fra Vestlandet - var ikke alene om å skape det nye Norge i tiden rundt og etter 1814 og nesten fram til vår tid. Langt i fra, det europeiske stortmaktsspillet var minst like avgjørende. Men uten denne kulturelle ballasten var det lite legitimitet igjen. No skal dette bort. Debatten om hva som kommer i stedet går visst i Aftenposten sine kronikksider og på Vårt Lands Verdidbatt osv.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
