1.2.10

KrF på kanten, og lener seg ut

- KrF må bli åpnere eller krympe, sier Kåre Olav Solhjell, KrFs "historiker". Ja vil nok alle si ... som tilhører den kulturelle eliten og deres venner i media.
- Vi må forandre oss for ikke lide samme sjebne som Venstre, sier KrFs nestleder Inger Lise Hansen.
Men var det ikke akkurat dette Venstre gjorde, ble mer liberale, gikk mer mot venstre i politikken? Nå er de under sperregrensa. Hansen vil gjøre som Sponheim. God reise.

Fornyelse

Skulle ikke KrFs politikere komme med en visjon for fornyelse som bygger på KrFs fundament, og ikke samfunnet rundt dem? Tror noen av Israel og homofili skaper den retningen partiet trenger. Hun får ikke mer enn at hun vinner kanskje noen og taper helt sikker andre. Til syvende og sist vil KrF etter et slikt "oppgjør" stå akkurat der de var før.

Norge er i flyt og verdipartiet KrF mener å bli mer liberal i noen symbolsaker skal tekke den liberale og radikale ulveflokken som jager i hovedstaden. Hansen er sikker velmenende, men visjonene for KrF må være større enn som så.

Midt i kulturkampen
Det advares mot at KrF ikke må bli et Vestlandsparti. Akkurat. KrF står i brennpunktet for kulturkampen i Norge. Den er også geografisk. Har alltid vært det. Vårt Land og andre har valgt side og driver slike som Hansen til et oppgjør som de så vil heie fram. "Trykket fra høyresiden i Kristelig Folkeparti moser partiet i stykker", skriver redaktør Simonnes, etter at avisen i hans tid har blitt et organ for norsk venstreside.

Kirken skal følge med på lasset mot venstre, for det multikulturelle, det liberale og sosialt radikale verdi-samfunnet... Alle skal bli del av den riktige politiske regnbuen. Hele det politiske landskapet flyttes mot venstre, og det knirker i fundamentene på selv gamle bygg.

KrF er på vei over til et religiøst underkapittel av SV og venstresiden i AP. Bort med den kristne tro, bort med den kristne tradisjon og kultur; inn med verdiapparatet som favner om muslimer, klimatrusselen og finanskrisen. Kirkens sentrale organer og mange av biskopene har tatt over hele retorikken og perspektivet sett fra norsk venstreside, den organiserte godhetsindustrien og kulturelle elite.

Politiseringen av diakoni
"Den diakonale tjenesten kommer til uttrykk gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern av skaperverket og kamp for rettferdighet", står det i Kirkens Plan for Diakoni. Diakoni var omsorg med syke, fattige og ensomme. Nå favner det om klimatrusselen og flerkulturelle samfunn. Diakoni skal stå i den "samfunssmessige sammenheng". Her nevnes globalisering og "relativ fattigdom", "Slett U-landsgjelda"... m.m.

Når Plan for diakoni skal innlede om kva dette er, står det: "Slik livsforhold og kulturelle uttrykk er i forandring, slik er også kirken i en kontinuerlig utviklingsprosess". Slik skriver en organisasjonsbyråkrat.

Vestland vestland
KrFs, Kirkens og Norges framtid hviler nok mer på "Vestlandet" enn vi aner. Håper noen har mot nok til å se det og si det.

Når Kirken er i ferd med å bli borte, er andre i ferd med å lage en ny. Når Norge er i ferd med å bli borte skal dette også lages på nytt. Det lages av eliten i media og kultur - de som er tett på tidsånden der. Hvilke verdier som skal gjelde bestemmes av disse og "Vestlandet" er et annet ord for dem som ikke har synderlig respekt for eliten - og da særlig den Oslobaserte.

Motkulturene og den nasjonale bevegelsen - ikke minst fra Vestlandet - var ikke alene om å skape det nye Norge i tiden rundt og etter 1814 og nesten fram til vår tid. Langt i fra, det europeiske stortmaktsspillet var minst like avgjørende. Men uten denne kulturelle ballasten var det lite legitimitet igjen. No skal dette bort. Debatten om hva som kommer i stedet går visst i Aftenposten sine kronikksider og på Vårt Lands Verdidbatt osv.

Ingen kommentarer: